Huden er vårt største organ, få vet nok om huden sin til å forstå hvor viktig dette organet er for kropp og helse. De fleste aner ikke hvor viktig det er å forstå hvordan huden fungerer, hvordan huden reagerer på miljøet rundt, samt hvordan huden trekker til seg næring, produserer D-vitamin under soling, er vanntett for at mineraler ikke skal vaskes ut av systemet, samt beskytter oss på samme tid som du kan føle berøring, kulde, varme, våte elementer og mye mer.

Å forstå hvordan vi skal behandle huden vår, og hva vi IKKE bør utsette den for vil gjøre at vi vil leve et mye lengre liv og se vakrere ut med bedre helse og livskvalitet.

Huden vår er virkelig magisk, nå vil jeg hjelpe deg å forstå den enda bedre

Før jeg begynner på selve artikkelen vil jeg legge frem noen interessante fakta om huden vår du kanskje ikke visste om.

Om forfatteren

Kjetil Dreyer - Daglig leder, undertegnende er forfatter av artikkelen.
Min reise har vært lang og uvanlig, og har ledet til store omveltninger i mitt eget liv som helseenthusiast. Over 15 år har jeg vært dypt interessert i helse og hvordan kroppen vår fungerer, både innenfor kropp, sinn og sjel aspektet og min vandring og søken har vært dyp og omfattende, betydelig dypere enn de fleste vil våge å tro på. Min unike reise vil fortsette, men det gir meg en unik mulighet til å dele innsikt med andre, noe jeg vil fortsette å gjøre i økende grad i tiden fremover. Ved å lese denne artikkele vil du forstå huden din bedre, et av dine viktigste organ, og lite forstått av almennheten desverre. Jeg har gjort artikkelen spennende og interessant å lese ved å lage punktlister for fakta rundt huden som vil forbløffe deg, samt koplet dem opp mot gode løsninger på samme tid som gjør at du kan gjøre noe med huden din, og se at alt her henger sammen.

Jeg vil understreke at jeg som forfatter ikke er lege eller har medisinsk utdannelse, og jeg mener at det her er irrelevant i en sammenheng der denne artikkelen er grundig underbygget og vitenskapelig fundert. Jeg har lest meg opp og samlet fakta og informasjon i en omfattende artikkel og kopler dette opp mot min dype kunnskap rundt kropp og helse ervet erfaring og kunnskap gjennom mer enn 10 000 timers fordypning innen ulike helseaspekt, hvordan kroppen vår fungerer og skrevet tusenvis av produktomtaler og artikler gjennom de siste 10 år.  

Før du starter å lese vil jeg stille deg et enkelt spørsmål

Hva ville det være verdt for deg i ditt liv å oppnå en vakker ungdommelig hud som utstråler god helse og velvære, og som får deg til å føle deg ren og sunn tvers igjennom. En problemløs og elastisk hud som evner å håndtere verdens strabaser lekende lett. Det er faktisk mulig! Og det er mulig å reversere aldring i huden din fordi alle hudceller byttes ut hver 28 dag! Les videre og la deg forbløffe av vår fantastiske hud.

Først litt fakta om huden din du kanskje ikke visste fra før.

• Huden sies å være kroppens største organ.
• Huden mister omtrent 30 000 til 40 000 døde hudceller fra overflaten hvert eneste minutt.
• Huden fornyer seg selv hver 28 dag.
• Huden inneholder et protein kalt keratin som også finnes i hår og negler.
• Gåsehud hjelper faktisk å beholde et lag av varm luft over kroppen vår.
• Det tynneste laget av hud er rundt øynene våre, spesielt øyelokkene våre med ca 0,02 mm tykkelse.
• Noen ganger signaliserer endringer i huden din en helhetlige helsetilstand.
• Huden måler ca 1 mm tykkelse ved fødsel og vokser til ca 2-3 mm tykkelse som voksen.
• Hver 6,5 cm2 av hud inneholder opp til 650 svettekjertler, 20 blodårer, 60 000 melanocytter og mer enn 1000 nerverender.
• Huden til en gjennomsnittlig voksen veier et sted mellom 3,6 - 4,5 kg og dekker et gjennomsnitt på 1,5 - 2 kvadratmeter (m2).
• Det er 72 km med nerver i huden til et voksent menneskes.
• Over 50 % av støvet i ditt hjem er døde hudceller.
• Svette er luktfri, det er bakterier som skaper lukt.
• Huden din har en egen bakterieflora på over 1000 ulike bakteriestammer og over 1.000.000.000.000 individuelle bakterier.
• Rundt 14 ulike “sunne” sopparter lever mellom tærne dine.
• Hudfarge er et resultat av et protein kalt melanin som også er ansvarlig for øyenfarge
• Kviser kommer av overproduksjon av celler rundt svettekjertlene, 1 av 20 voksne kvinner sliter med kviser, 1/100 voksne menn sliter med kviser og 4 av 5 tenåringer opplever kviser.

Hvilke funksjoner utfører huden vår?

• Beskyttelse: En anatomisk barriere mot patogener og skader mellom det indre og ytre miljø. Langerhans-celler i huden er en del av det adaptive immunsystemet.
• Følelse: Huden inneholder en rekke nerveender som reagerer på varme og kulde, berøring, trykk, vibrasjon, og vevskade; se somatosensoriske system og haptics.
• Varmeregulering: Huden inneholder en blodtilførsel langt større enn dens behov, noe som tillater nøyaktig styring av energitapet ved utstråling, konveksjon og konduksjon. Utvidede blodårer øker blodgjennomstrømning og varmetap, mens innstrammede blodårer i stor grad reduserer blodstrøm og bevarer varme.
• Kontroll av fordampning: Huden gir en forholdsvis tørr og semi-ugjennomtrengelig barriere mot væsketap. Tap av denne funksjonen bidrar til massive væsketap ved brannskader.
• Estetikk og kommunikasjon: Andre ser vår hud og kan vurdere vårt humør, fysiske tilstand og attraktivitet.
• Lagring og syntese: Huden virker som et lagersenter for lipider og vann, så vel som et middel for syntese av vitamin D ved innvirkning av UV på visse deler av huden.
• Utskillelse: Svette inneholder urea, men konsentrasjonen er 1 / 130 som urin, derav er utskillelse av svette en sekundær funksjon i forhold til temperaturregulering.
• Absorpsjon: Celler som omfatter de ytterste 0,25 til 0,40 mm av huden er nesten utelukkende næret av oksygen fra luften på utsiden av kroppen, selv om dens bidrag til vår totale oksygenopptak kan virke ubetydelig. I tillegg, kan medisin og ernæring administreres gjennom huden ved salver eller ved hjelp av klebemiddellapp, slik som nikotinplaster eller iontoforese og andre typer patcher. Huden er et viktig område for transport i mange andre organismer. Huden tar opp inntil 60 % av det vi tilfører den, bevissthet rundt hva man påfører huden er derfor svært viktig.
• Vannresistens: Huden virker som en vanntett barriere slik at essensielle næringsstoffer ikke blir vasket ut av kroppen.

Det er 2 ulike typer hud, den tykke huden som er hårløs, og den tynne huden som har hår.

Nå når vi har lekt oss med mye spennende fakta og interessante ting rundt huden vår vil jeg gå på det som er viktig og som du kan gjøre noe med.

Nederst i artikkelen kan du lese mer om de 3 hudlagene vi har, men først vil jeg gå løs på.

de ting som kan skade huden din, og deretter hvilke ting huden din trenger for å være sunn og elastisk, jeg vil også foreslå produkter og komme med ulike tips til hvordan du kan ivareta ditt største organ.

Hva kan skade huden din?

Det er mange ting som kan skade huden din fra miljø og ytre påvirkning til hva du spiser og drikker, og ulike typer forurensning og ekstreme temperaturer, tørr luft og mye mer.

Topp 33 mest skadelige ting for huden du kanskje ikke tenker på

• For mye klor (å bade i klorvann, drikke vann med klor). Vivatap fjerner klor i drikkevann og vannioniserere renser vannet og gjør vann basisk samt og fjerner klor.
• Å sove med sminke på. Bruk naturlig sminkefjerner før du legger deg.
• Drikke kaffe - det dehydrerer kroppen og huden som også forsterker rynker.
• Å klemme ut kviser ødelegger huden og skape bakterier i såret.
• Å hoppe over måltider for å gå ned i vekt vil medføre at kroppen ikke får næringen sin, minst 5 grønnsaker og ulike typer frukt hver dag er essensielt. Å juice selv er et godt alternativ.
• Lange varme dusjer fjerner det sunne beskyttende fettlaget på huden. Dusj heller i kaldere vann og kortere, eller varier mellom varmt og kaldt vann.
• Å teste for mange ulike produkter på huden gjør at kroppen ikke får tilpasset seg omgivelsene sine. Finn ditt naturlige produkt isteden -  Se Altshop.no sitt utvalg av hud- og kroppspleie med over 200 produkter her.
• Ikke drikke nok rent vann. Drikk minst 8 glass vann om dagen. Bruk Vivatap eller vannioniserer for rent vann.
• Snakke lenge i mobiltelefonen - både grunnet stråling og bakterier på mobilen, samt varmeutvikling fra batteriet. Skaff deg mobil strålingsbeskyttelse.
• Hårprodukter med kjemikalier i ansiktet, hårspray etc. Velg heller naturlige hårprodukter.
• Å gå med skitne solbriller der bakteriefloraen bygger seg opp. Desinfiser med ionisert kolloidalt sølvvann.
• Yoyo slanking - fibrene i huden kan løsne over tid. Endre heller kostholdet slik at du kan leve et sunt liv hver dag. Unngå for mye sukker og syrlig mat. Start å juice grønnsaker og lag sunne smoothies og du vil unngå jojoslanking.
• Ikke nok søvn. Vitenskapen sier vi skal ha 7,5 -9 timers søvn per natt. Ikke se på en skjerm 2 timer før du legger deg, les heller en god avslappende bok, drikk flytende klorofyll før du legger deg, da restituerer kroppen seg raskere.
• For mye sodium (bordsalt) suger ut fuktigheten av kroppen, velg heller himalayasalt (mineralsalt med 84 mineraler og sporstoffer huden din vil elske).
• Mysing pga for dårlig syn skaper rynker og belastning for huden.
• Å vokse for ofte, minst 3 uker bør gå mellom hver voksing.
• Kjemikalier i vannet. Bruk for eksempel et dusjfilter for å fjerne kjemikalier i vannet.
• Leppene våre blir utsatt for mange kjemikalier og urfordringer. 4-5 cellelag i leppene trenger også påfylling. Vi kan på det sterkeste anbefale naturlige leppepomader.
• Skitne putetrekk, bytt ofte.
• Å skrubbe ansiktet eller kroppen for ofte kan skade huden fordi det skraper bort for mye og skaper riper i huden ved overdrivelse eller for hard behandling.
• Sinnarynker, ofte sur og deprimert, det vil vise seg i ansiktet ditt over tid.
• Stress påvirker huden mer enn du ane, stress ned, mediter, gjør yoga, lytt til avslappende musikk og gå turer i naturen.
• For mye sukker skader collagenet i huden og etterlater rynker, skaper appelsinhud og du legger på deg. Ayurvediske urter kan hjelpe deg få bukt med sukkersuget og stabilisere blodsukkeret.
• For lite aktivitet og trening. Fysisk aktivitet øker blodgjennomstrømning og strammer opp. Hjerte og sirkulasjon er viktig, og dette ayurvediske produktet styrker hjertet og sirkulasjonen. Om du vil i gang med trening og bekymrer deg for ikke å få i deg nok næring, her finner du treningsprodukter.
• Klær må puste, fjern plastikk rundt klærne etter rens og alltid vask nye klær. Kjøp heller økologiske tekstiler enn billigklær med mye kjemikalier om du har muliget til det.
• For mye sol kan skade huden over tid. Sol kan være helbredende og skadende, alle ting man overdriver kan skade. Naturlig solfaktor og Pre Tan Lotion kan hjelpe. For mye sol kan skape kollaps i hudens collagenlager, mens moderat soling skaper mye D-vitamin som også fungerer som en kraftig antioksidant i kroppen og beskytter huden. Alt med måte.
• Drikke for mye alkohol tørker ut huden og fjerner fuktighet i huden.
• Å sitte lenge i sauna tørker ut huden, dette bryter ned collagenet i kroppen og skaper sagging i huden. Bruk av sauna kan være sunt men ikke overdriv.
• Overbruk av Aircondition tørker ut huden, med høy bruk av aircondition stripper du luften som huden puster med for fuktighet, dette skader og irriterer huden. Huden får ikke næring og tørker ut. Bruk en luftfukter i rom du oppholder deg i med aircondition og i soverom.
• Passiv røyking, og røyking er noe av det verste huden kan utsettes for. Kom deg unna passive røykkilder og om du har kjøpt bil eller hus med røyklukt kan eteriske oljer hjelpe.
• For mye sminke skader huden, huden får ikke puste og kjemikalier trekker inn i huden og skader. Velg heller naturlig sminke.
• Stadig og overdreven fjerning av øyebryn gjør huden sårbar.
• Frie radikaler skader huden vår, innta gode kilder til antioksidater og huden din vil også være bedre beskyttet. Antioksidanter innvortes og antioksidanter utvortes.

Som du ser er det mange ting som påvirker huden vår og leder til problemer, under finner du de vanligste hudlidelsene som ofte skyldes en eller flere av de overnevte punktene.
 

De vanligste hudlidelsene

Allergier

Allergi oppstår når immunapparatet «tar feil» og setter i gang en immunreaksjon mot et stoff som i seg selv ikke er skadelig (for eksempel nikkel eller gummi). Slike allergier gir ofte eksem. Allergi er et signal på at kroppen har en eller flere ubalanser og anbefales å gjøre detox.  
 

Kviser og rosacea

Fet hud har også sine plager, og her er kviser og rosacea ikke uvanlig. Det siste forekommer som regel hos middelaldrende og eldre og er hudforandringer som minner litt om kviser; ansiktshuden blir rød med knuter og pustler.
 

Solskader

For mye sol kan gi solforbrenning med rød og hoven hud og væskefylte blemmer. Langvarig soling har en opphopende virkning, og skader i huden kan utvikle seg etter mange år med økt rynketendens og forstadier til hudkreft. Vanlig hudkreft kan komme av soling med kjemikaliefylte solkremer gjennom et langt liv. Symptomene er sår, som ikke gror - særlig i ansiktet. Her er symptomene en ny føflekk, eller en gammel som begynner å vokse. Ofte kan bare en hudprøve avgjøre om sår som ikke gror, eller om en føflekk, inneholder kreftceller. Solskader forebygges best ved at man soler seg med forsiktighet, bruker høy solfaktor basert på rene ingredienser og uten kjemiske filtre og beskytter seg med hatt og klær. Er solforbrenningen et faktum, kan plagene lindres med saft fra Aloe Vera-planten, flytende klorofyll, ionisert kolloidalt sølvvann og andre naturlige salver. Bruk aldri parfyme når du soler deg, parfyme sammen med sol kan gi varige hudforandringer - f.eks. brune flekker. Noen legemidler kan gjøre huden mer lysømfintlig slik at man lettere får solskader. Som oftest forsvinner forandringene raskt, men er hud eller øyne svært skadet, kan de bli kroniske. Bruker du medisiner om sommeren, er det lurt å spørre legen som skriver dem ut eller på apoteket om de midlene du får kan ha slik bivirkning.
 

Vorter

Alminnelige vorter kommer vanligst på hendene. Flate vorter er små, kommer gjerne i grupper, og er vanligst i ansiktet, på halsen, armene og beina – og gjerne langs kloremerker.

Fotvorter kommer under føttene og er de eneste som kan gjøre vondt fordi de er utsatt for trykk pga. skoene eller når vi går.

Kjønnsvorter ser ut som små blomkållignende utvekster og kan sitte på kjønnsleppene, penis eller i endetarmsåpningen. De smitter ved seksuell kontakt, og forekommer vanligst hos unge voksne. Det går som oftest 1 – 6 måneder fra man er smittet til vortene viser seg.

Når kroppen har bygget opp immunforsvaret mot vorteviruset, blir vorten ofte borte av seg selv. Det beste du kan gjøre er derfor å ”vente og se” i et halvt til ett år i første omgang. Bruk ikke kniv til å skjære bort en vorte. Det kan føre til blødning og stygge sår.
 

Soppinfeksjoner

De hyppigste soppinfeksjonene er fotsopp, ”ringorm” og neglesopp. Soppene finnes over alt rundt oss og kan smitte fra dyr, og mellom mennesker, enten ved direkte kontakt eller via badegulv og fuktige håndklær.

Fotsopp trives best der det er varmt og fuktig, og er vanligst mellom de tre ytterste tærne. Huden blir rød, flasser og klør og får sår og sprekker. Det beste er å unngå fotsopp ved å holde føttene rene og tørre.

”Ringorm” har ikke noe med ormer å gjøre, men er en soppinfeksjon som gir runde, røde flekker i huden, ofte med flassing.

Neglesopp gir tykk og misfarget negl, tåneglene er mest utsatt. Neglesopp kan være vanskelig å få bukt med.
 

Sykdommer i hodebunnen

Rød og kløende hodebunn skyldes oftest forstyrrelser i hudens talglag. Blir det riktig ille kalles tilstanden seborroisk eksem med grålige fete og tykke flassområder i hodebunn, øyebryn og vipper, ved roten av nesevingene og på brystet. Dette behandles best med regelmessig hårvask med naturlig sjampo og god hygiene.

Noen sykdommer finnes bare i hodebunnen, men oftest er de en del av hudsykdommer som finnes andre steder på kroppen også, som flass, seborréisk eksem, sopp eller psoriasis. Ofte har de kløe som fellessymptom, og hvis hodebunnen klores opp, blir huden irritert og mister sin naturlige beskyttelse mot sykdomsfremkallende bakterier. Dermed forverres plagene. God hygiene er derfor en viktig forholdsregel.
 

Psoriasis, herpes og helvetesild

Psoriasis gir rød hud med sølvhvite, tørre og kløende flassområder i hodebunnen, særlig bak ørene. Utslettet finnes vanligvis også andre steder på kroppen.

Herpesutslett rundt munnen begynner med kløende, stikkende smerte i leppen. Etter hvert blir det små blemmer som brister og danner skorper. Sårene gror i løpet av ca. en uke.

Herpes på kjønnsorganene er et brennende, kløende utslett som etter hvert blir væskende blemmer og sår som så gror. Herpes smitter ved seksuell kontakt.

Helvetesild er smertefullt utslett på ene siden av kroppen. Før det bryter ut, gjør det vondt og klør i et begrenset hudområde.

Hvilke løsninger finnes?

Vi alle vet at det finnes et hav av løsnigner der ute, og alle hevder å være bedre enn de andre. Jeg vil her forsøke å gi deg mine tips og råd, også får du vurdere om de er gode nok for deg og om de virker fornuftige og bærekraftige for din hud og din kropp.

Legemidler vs Naturlige midler for å håndtere hudproblematikk?

Mange sverger til leger og legemidler for å kurere disse hudplagene. Derimot er det verdt å vite at det finnes alternativer som i mange sammenhenger kan være mindre invasive (inngripende) og som ikke innebærer bivirkninger.

Jeg mener at om man sørger for å ivareta en god helse og sørger for et rent, økologisk og godt kosthold kan mye av disse plagene forsvinne av seg selv over tid. At kroppen får gode fettsyrer, de rette type proteiner, vitaminer og mineraler, samt nok rent vann, kan det være nok til at kroppen helbreder seg selv for de plagene man har.

Om kroppen trenger ytterligere hjelp finnes det ulike naturlige produkter som kan virke fordelaktig på huden, og som også vil kunne tas innvortes for å bidra til en sterkere og vakrere hud.

Jeg vil her liste opp endel produkter jeg vet er gode og som du bør lese mer om hvis du lider av ulike typer hudplager.

Hudkreft er noe mange frykter stort og de lærde strides om for mye soling og solbrenthet øker risiko for hudkreft eller om det er kjemikaliebaserte solkremer og kjemisk parfyme og kjemisk fremstilte petronoleumskremer som bør få mye av skylden. Jeg tror det er en kombinasjon av solens oppvarming av kroppen mens man har slike kjemikalier på huden som utgjøre de største skadene samtidig som våre kropper er strippet for beskyttende antioksidanter og åpne for ethvert angrep av frie radikaler. Jeg tror kombinasjonen her er det som skaper hudkreft, ikke sol og soling i sin rene form, selv ikke solbrenthet alene tror jeg er nok til å skape hudkreft. Men solbrenthet mens man har på seg ulike kjemikalier vil jeg mene øker risikoen mange ganger for hudkreft. Dette er kun min personlige vurdering av den saken og skal kun stå som min mening, hver enkelt bør sjekke fakta og ta egne kvalifiserte vurderinger og valg rundt dette området.

Innvortes:

1. Ionisert kollidalt sølvvann - Les en omfattende artikkel her

2. MSM kapsler - utmerket tilskudd for huden din - les min grundig underbyggede artikkel rundt MSM her - Her kan du kjøpe landets eneste godkjente MSM

3. Extra Virgin Kokosolje - antiseptisk og nærend, også en god solbeskyttelse med egen naturlige innebygde faktor.

4. Collagen - Disse er essensielle byggestoffer for huden din

5. Her finner du diverse tilskudd fordelaktig for hud og hår

6. Aurvediske urtekapsler for huden din - Skin Renewal

7. Naturlig førstehjelp for huden din - First Aid og Flytende klorofyll. Klorofyll i sin rene form. Smør direkte på ved brannskader, solstikk, betennelser, eksem. Kan også drikkes for å gi kroppen og cellene byggestoffer, samt skape en basisk kropp.  

Utvortes:

1. Extra Virgin Kokosolje - antiseptisk og nærende

2. Flere baseoljer som kan gjøre underverker for huden din

3. Over 200 ulike naturlige hudpleieprodukter som er fordeaktige for din hud.

4. Diverse produkter for problemhud

5. Olive Gold - Ozon olje - 10 ganger kraftigere enn olivenolje

6. Her finner du dempende og lindrende ingredienser for huden din

7. For deg som ønsker Anti-aldringsprodukter finner du noen her

8. Her finner du fuktighetsgivende naturlige produkter

9. Naturlig solbeskyttelse

10. Fyll på med A+ Retinol

11. Collagen og Q10 for huden din er essensielt for en sunn og frisk hud med ee byggestoffene huden trenger for å holde seg elastisk, myk og frisk.
 

NB! Om du ikke evner å få bukt med hudlidelser med naturlige midler eller er i en akutt situasjon anbefaler jeg en leges råd. Jeg vil da på det sterkeste anbefale leger som har en naturlig tilnærming og både en forståelse av naturmidler og almennpraksis. Mine anbefalninger til gode leger med en sunn tilnærming til helse, medikamenter og naturlig behandling er Dr Bjørn Øverbye, Dr Øyvind Lorgen, Dr Stig Bruset, Dr Audun Myskja, Dr Christian Darling, Dr Øyvind Lie, Dr Sigurd Nes, Dr Anton G. van Rhijn og Dr Roald Strand. Det finnes flere. Jeg kjenner desverre ikke til kvinnelige leger i denne sjangeren enda - ta gjerne kontakt om du er lege med naturlivitenskapelig forståelse og praksis og ønsker å bli listet opp her.

For deg som ønsker mer fakta rundt de 3 ulike hudlagene våre så finner du videoene i kildene på bunnen av artikkelen.

OVERHUDEN

Overhuden er det ytterste laget av huden, og utgjør ca. en tidel av hudens totale tykkelse. Tykkelsen varierer fra 0,3 til 1,5 mm. Overhuden består av et flerlaget plateepitel, der cellene ligger tett inntil hverandre. Mer enn 90 % av cellene er keratinocytter (overhudsceller). Overhuden fornyer seg kontinuerlig ved at de nederste cellene, basalcellene, som er overhudens «moderceller», stadig deler seg og derved skyver de eldre cellene utover. Mens cellene skyves utover, gjennomgår de en modning som i hovedsak innebærer at de produserer keratin, slik at de til slutt blir helt fylt av dette proteinet. I øvre del av overhuden skjer det en programmert celledød som fører til at cellekjernene og andre cellestrukturer i overhudscellene blir borte. Overhudscellene omdannes til mangekantede flak som henger tett i hverandre og danner en slitesterk overflate. Overflaten slites stadig av og erstattes av et nytt hornlag i en kontinuerlig prosess som sikrer at overflaten alltid er ny og slitesterk. Dette kalles forhorningsprosessen. Overhuden fornyes fullstendig på 3–4 uker.

Overhuden kan deles inn i forskjellige lag som avspeiler de ulike stadiene i forhorningsprosessen. Basalcellelaget (stratum basale) er det nederste cellelaget. Det neste laget kalles torncellelaget (stratum spinosum), som henspiller på at cellene her har spisse, tornaktige utstikkere som er festestrukturer mellom cellene. Over dette laget ligger kornlaget (stratum granulosum), som består av 2–3 cellelag der celleinnholdet er kornet. Kornene inneholder keratohyalin, som er et forstadium til keratin. Det ytterste laget kalles hornlaget (stratum corneum) og består av de forhornede overhudscellene. Spredt mellom keratinocyttene i basallaget ligger pigmentceller (melanocytter), som produserer det svarte pigmentet melanin. Melaninet samles i små korn (melanosomer), som ved hjelp av melanocyttenes utløpere overføres til keratinocyttene. I keratinocyttene legger pigmentet seg som en paraply over cellekjernene og beskytter kjernematerialet mot skader ved ultrafiolett bestråling. Hver melanocytt forsyner ca. 40 keratinocytter med pigment. Melanosomene er normalt runde, men personer med rødt hår og fregner har stavformede melanosomer. Denne egenskapen er arvelig, og arvegangen er autosomal dominant.

Personer med mørk hud har ikke flere pigmentceller enn personer med lys hud, men pigmentproduksjonen er større hos mørkhudede. Langerhansceller er en annen type celler som finnes i nedre del av overhuden. Denne celletypen er en viktig del av hudens immunforsvar ved at den har lange «fangarmer» (dendritter) som plukker opp fremmede stoffer som trenger inn i huden. De fremmede stoffene blir bearbeidet og deretter presentert for lymfocyttene, som eventuelt kan igangsette en betennelsesreaksjon. Langerhanscellen er hudens antigenpresenterende celler. Det er ikke blodkar i overhuden. Utveksling av oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer skjer ved diffusjon fra blodkarene som ligger i øvre del av lærhuden. Overhudens avgrensing mot lærhuden utgjøres av basalmembranen (dermo-epidermal junction).

LÆRHUDEN

Lærhuden (dermis) utgjør mesteparten av huden og gir huden elastisitet og styrke. Den varierer i tykkelse på ulike hudområder fra 1,5 til 4 mm. Lærhuden deles gjerne i to lag: den øvre delen, papillære dermis, som er et litt løsere vev enn den nedre delen, som kalles retikulære dermis. Papillære dermis har en overflate som er formet som totter (papiller), som gjør at kontaktflaten mellom lærhud og overhud blir betydelig større enn om den hadde vært flat. Festet mellom de to lagene av huden blir også bedre på denne måten. Lærhuden består av bindevev, bygd opp av fibrer, grunnsubstans og ulike celletyper. Fibrene i lærhuden er av to slag: kollagene fibrer og elastiske fibrer som danner et vev. De kollagene fibrene gir huden styrke, og de elastiske fibrene gir huden elastisitet. Fibrene produseres av fibroblaster, som er bindevevsceller som ligger spredt mellom fibrene. Lærhuden er rikt forsynt med blodkar som er organisert i et overflatisk og et dyptliggende nettverk med tverrgående forbindelser (kommunikanter). Det er rikelig med nerveender og følelegemer, særlig i øvre del av lærhuden. Huden i ansiktet, på hendene, føttene, kjønnsorganene og brystvortene er mer følsom enn huden på andre deler av kroppen og er også supplert med spesialiserte følelegemer. I tillegg til fibroblaster finnes det makrofager og mastceller, som begge er knyttet til hudens immunforsvar.

UNDERHUDEN

Underhuden (subcutis) består av fett og bindevev. Mengden av fettvev avspeiler personens ernæringstilstand (overvekt, undervekt). Fettfordelingen påvirkes dessuten av kjønnshormoner, slik at kvinner og menn har ulik fordeling av fettet på kroppen. Underhuden har to typer kjertler: talgkjertler og svettekjertler. Begge disse kjertelstrukturene dannes av spesialiserte overhudsceller som vokser ned i huden i løpet av fosterlivet.

Talgkjertlene munner ut i øvre del av hårsekkene. Talgkjertlene stimuleres av androgener (mannlige kjønnshormoner) og er lite aktive inntil puberteten. Svettekjertlene består av lange rørformede strukturer som ligger som en kveil i underhudsfettet og med utførselsganger på hudens overflate. Tettheten av svettekjertler varierer fra ca. 60 per cm 2 på ryggen til mer enn 600 per cm 2 i fotsålene. I armhulene og lysken finnes det spesialiserte svettekjertler, såkalte apokrine svettekjertler, som blir aktive først ved puberteten.

Det er ingen tvil om at huden vår er et fantastisk organ som vi trenger å ta vare på. Takk for at du leste denne omfattende artikelen om huden din, jeg håper den ga deg god og nyttig informasjon. Under finner du flere kilder om du ønsker å fordype deg mer.

Kilder:

wikipedia - human skin

wikipedia - skin

sml.snl.no - huden

goodhousekeeping.com - surprising things ruin skin

google søk - free radicals damaging skin

healthline.com - skin disorders

nationalgeographic.com - human body - skin article

wikipedia - collagen

wikipedia - melanin
 

Videoer:

What is skin? The layers of human skin

Cartoon basert om huden

Immunology in the skin