Denne gangen skal det handle om ­dietter. Vi blir til stadighet minnet­ om at vi i den vestlige verden begynner­ å bli altfor feite. Mange begynner å legge på seg forsiktig fra midten av 30-årene og oppover. For de fleste er det snakk om én irriterende kilo per år. Det som er mer bekymringsfullt er at vi nå ser konturene av en nasjon av feite og blubbete barn og ungdommer. Dette gjenspeiler seg lett i all hurtigmaten og når vi ser på størrelsene på drikkebegrene og porsjonene i amerikanske hurtigmatkjeder, skjønner vi hvor inspirasjonen kommer fra. I dagens globale verden sprer disse kjedene ut sine blekksprutlignende armer til den minste avkrok i både Asia, Afrika og Sør-Amerika. I de fleste av disse landene er det tradisjonelle kostholdet meget godt. Fedme var aldri et ­problem (hvis vi da ser bort fra oppfetede sumo­brytere)! 

 
Fordi vi tydeligvis har glemt hvordan vi skal spise og ernære oss, har selvfølgelig industrien også kastet seg på fedme-epidemien med alskens tilbud av slankekurer og dietter som vi villig kaster oss på.  Problemet er at de færreste av dem egentlig har virket særlig godt på lengre sikt. Mange har opplevd en «jo-jo» effekt ved først å gå ned i vekt og så legge raskt på seg igjen når kuren er avsluttet. 

Amerikanske dietter som East-, Westcoast diet, Zone diet, Atkins, osv har flommet innover oss de siste årene. Her hjemme har vi hatt Dr. Fedon Lindberg og i magasinene Mat & Helse og nå VOF, har vi blitt kjent med enda flere. De fleste av dere har vel fått med dere low-carb/lavkarbo-bølgen? Problemet med de fleste av diettene, er at de er designet for å passe alle. Siden den enkeltes biokjemi er svært forskjellig fra naboens, er dette i seg selv en umulighet. Noen av diettene er riktignok mer individuelt tilpasset, men det kreves fremdeles at man tar flere hensyn til den enkeltes biologiske fingeravtrykk.

Som terapeut har jeg heldigvis flere måleresultater jeg kan bruke for å spisse behandlingen mot et godt resultat. Er det ikke da noen ting du enkelt kan gjøre på egenhånd? Jo, faktisk! Du kan bruke sunn fornuft. Alle vet at å spise mange ganger om dagen er en god idé for å holde både forbrenningen og energinivået jevnt. Dessuten vet alle at å bevege seg hver dag er noe vi er skapt for. Det skal ofte ikke mer til enn en halv times rask gange hver dag for å gjøre underverker. De fleste av oss har greid å få med seg at dagens enorme overforbruk av sukker og søte saker er en dårlig idé. 

 
Da Dr. Fedon Lindberg ganske forsiktig antydet at vi burde spise mindre brød og poteter i Norge ble det ramaskrik! I de senere årene har Dr. Fedon Lindberg og hans likesinnede hjulpet mange mennesker med å følge noe de har kalt Euro-dietten. Dr. Lindbergs viten stammer mye fra Dr. Barry Sears bøker om sone-dietten. Hans bøker er solgt i hundretusenvis og inneholder en ganske balansert diettplan som skulle passe for de fleste av oss. Hvis vi ser på fett som noe relativt nøytralt, så blir vi stående igjen med to hovedfaktorer, nemlig karbohydrater og proteiner. Mye av hemmeligheten bak mange av dagens lavkarbodietter ligger nettopp i å balansere inntaket av proteiner i forhold til karbohydrater. I bukspyttkjertelen vår lages det nemlig ikke bare hormonet insulin, men også hormonet glukagon. Insulin trigges av karbohydrater og har en motvirkende balanserende effekt på glukagon som igjen trigges av protein­inntak.

Personlig tror jeg ikke at det er nødvendig for de fleste av oss å gå til ytterligheter som bare å spise fett og proteiner. Dr. Atkins og den polske ­Kwasniewski er eksponenter for dette. De mange dyktige skribentene i helsemagasinet VOF har vel landet på steinalderdiett og nå i de siste også paleontologisk diett. For noen kan dette være medisinsk interessant, men personlig tror jeg igjen at sone-dietten til Barry Sears ville passe bedre for de fleste av oss. En ting mange av oss er enige i, er at kostholdsrådene til de statlige institusjonene fremdeles inneholder altfor mye fokus på karbohydrater (les: brød, pasta og poteter). Dette kostholdet vil etter min oppfatning fremme både betennelser og allergier.

 
Den enkle versjonen lyder derfor: spis en proteinrik matvare til hvert måltid. Husk å bruke mest langsomme karbohydrater, det vil si ikke for mye kokte rotgrønnsaker, litt frukt og mye grønt, lite og grovt brød, nøtter og frø, linser, bønner, kikerter og vanlige erter. Velg høykvalitetsfett som raps, oliven og kokos oljer. Ligg unna light og lettprodukter, de har aldri virket! Skal du bruke sukkererstatninger er stevia absolutt å anbefale, da det ikke påvirker blodsukkeret ditt. Mange av de ensidige diettene folk kaster seg på som ananas-, grapefrukt-, sitronkur osv, har nok også medført at folk har fått i seg altfor lave mengder av næringsstoffer som vitaminer og mineraler.

 
En av fordelene ved å ta hårmineral­analyser er at vi enkelt og tydelig kan lese hvem som er raske og hvem som er trege forbrenningstyper. Ved å justere mengdene av magnesium og krom vil vi lett påvirke mengdene av kalsium, natrium og kalium. Og det er her vi kan «speede» opp forbrenningen til en som er for langsom eller dempe en som er for rask. En annen meget viktig mineralbalanse er kobber og sink. Er kobber for høyt, vil man undertrykke sink og derigjennom få en østrogen­dominans. Ved østrogendominans vil kvinner ofte legge på seg lett, og menn utvikle bukfett og «mannepupper». I slike tilfeller­ bør man tenke alvorlig på å begynne å bruke ­progesteronkrem og i noen tilfeller burde kanskje menn settes på en lav dose ­testosteron?

 
Østrogenubalanse er også ansett av flere dyktige forskere som Dr. Lee som potensielt farlig for å utvikle cancer.  Både overskudd av insulin og østrogen i u­balanse, kan begge trigge betennelses­reaksjoner over alt i kroppen og østrogen er også antagonist til thyroxin. Dette skjoldbruskkjertelhormonet er nødvendig for at du i det hele tatt skal kunne forbrenne noe som helst, og mange lave stoffskifter skyldes nok østrogendominans. Så – mine damer – kanskje både overgangsalder og prevensjon burde løses på en annen måte?

 
En siste diett/kur som jeg anser som svært interessant, er blodtypedietten. ­Denne er beskrevet av Dr. D’Adamo og ­tilpasser næringsstoffene etter våre forskjellige blodtyper. Mange har fått gode ­resultater mot flere sykdommer og overvekt ved å ta hensyn til dette.

 
Som du skjønner er den gode diettboka ennå ikke skrevet. Etter min mening burde den være en hybrid av både Dr. Barry ­Sears/Dr. Lindberg, Dr. D’Adamo, lavkarbo og det vi får fram av forskjeller i ­forbrenningstyper på hårmineralanalysene. Noen som føler seg kallet slik at jeg slipper å skrive den selv?