Ren Mat magasinet - Sommer 2019 - Bare barnemat



kr 98,00

På lager

Leveringstid 1-3 dager

Details:

Hvordan vet vi at maten vi serverer barna er trygg og sunn? Ferdigmat vs. hjemmelaget? Det er ikke bare barnemat for småbarnsforeldre å navigere i rett og galt for minstemann. Bli også med til Lofoten, les om blomsterenga som er truet og hva vi kan gjøre for den, ku og kalv-samvær, møt Margit Vea i portrettet og mer til.

Detaljer

Lukte, føle, smake! La barna eksponeres for et vell av farger, aromaer og teksturer på matbordet, og sjansen er større for at de vil elske både bringebær og brokkoli. Sommerutgaven av Ren Mat ser nærmere på barnemat.

 

Hvordan vet vi at maten vi serverer barna er trygg og sunn? Ferdigmat vs. hjemmelaget? Det er ikke bare barnemat for småbarnsforeldre å navigere i rett og galt for minstemann. Bli også med til Lofoten, les om blomsterenga som er truet og hva vi kan gjøre for den, ku og kalv-samvær, møt Margit Vea i portrettet og mer til.

 

Tilbudet av barnematprodukter har aldri vært større, og det er helt klart beleilig å kunne tilby minstemann en praktisk klemmepose i farta. Spørsmålet er hva som skjer hvis vi gjør dette hver dag. Hva har det å si for utvikling av tyggemotorikk og sukkerinntak? Og hvordan påvirker ferdigblandede måltidsglass barnas senere smakspreferanser?

 

Både hva små barn blir servert og hva de ser andre bli servert viser seg å være viktig for hva de lærer seg å like. Hvor ofte og mye barna eksponeres for en matvare har stor betydning for aksept og valg.

 

SÅ SELV OM MINSTEN har spyttet ut brokkolien både tre og fire ganger, er det altså håp.

 

– Forskning viser at gjentatt eksponering er den mest effektive veien frem til aksept. Man kan gjerne variere tilberedningsformer og oppskrifter, forteller forsker Valérie Langard Almli ved NOFIMA.

 

Kathrine Martinsen i organisasjonen Folkelig drifter flere aktivitetsopplegg for barn i skolealder. Hun erfarer at det ikke alltid er ungene som rynker på nesa over nye smaksopplevelser.

 

– Ofte ser vi at foreldrene er mer begrensende og skeptiske til smaker enn hva barna er selv, forteller Martinsen til Ren Mat. Du møter henne i artikkelen om Matjungelen, som har vunnet anbud med Helsedirektoratet og nå rulles ut i SFO’er over hele landet.

 

Sommerutgaven av Ren Mat er på vei til postkasser og butikker!

 

Kathrine Martinsen

 

Kathrine Martinsen er gründer av Folkelig, Smaksverkstedet og Matjungelen. Foto: Ingvild Festervoll Melien

 

I PORTRETTET MØTER vi barnas matforkjemper, Margit Vea, som er lei av å høre at det å gi småbarna hjemmelaget barnemat og stille spørsmål ved det som blir servert barna i barnehager og på andre arenaer, er såkalt alternativt.

 

– Hvorfor må jeg forsvare at jeg ikke vil ha gift i maten til barna mine? Jeg er ikke alternativ, det jeg holder på med er naturlig, sier Vea.

 

Hun mener det er problematisk at vi teller kalorier og deler opp maten i næringsstoffer, umettet og mettet fett og så videre, som er den rake motsetning til hvordan naturen oppfører seg.

 

– Vi objektiverer maten, den er blitt en ting. Og det synet mener jeg også at kostholdsrådene baserer seg på. Hvorfor ikke tenke hva som er logisk?

 

Margit Vea

 

I portrettet møter vi Margit Vea. Foto: Thomas Mortveit

 

Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth i Økologisk Norge mener forebyggende helse, inkludert kosthold, bør få større plass i norsk helsevesen.

 

– Hadde helsevesenet tatt innover seg dokumentasjonen på hva som betyr noe for å redusere helseutgifter og sykdomsbyrde i befolkningen, ville vi ha sett en helt annen vektlegging av kosthold. Tiltak kunne vært kokker og ernæringsfysiologer i barnehager og kostholdskurs for foreldre, samt tilbud om samtale og veiledning av kokk og ernæringsfysiolog flere ganger i løpet av første leveår, foreslår Lindseth.

 

OGSÅ I SOMMERUTGAVEN:

 

KU OG KALV SAMMEN: Å skille kua og kalven innebærer stress for begge. Kan de positive sidene ved samvær over tid veie opp for stresset når de skilles? Vi tok en prat om praksisen med melkebonde Inger-Lise Ingdal.

 

HAVRENS RENESSANSE: Det meste av glutenfrie brød er et hån mot god smak, og smaker som papp, tenkte Øivinn Øi. Det ville han gjøre noe med. Nå tryller han frem saftige, glutenfrie havrebrød i eget hjemmebakeri. Hemmeligheten er nykvernet korn og minimalt med gjær, røper Øi. Og Ren Mat har fått oppskriften!

 

ET GEITELIV I LOFOTEN: På Lofoten gårdsysteri jobbes det for bønders og geiters rettigheter. Å ta vare på killingene som ikke blir melkegeiter, som hannkillinger, er en kostnad for bonden. Som regel blir hankillinger «kastet» etter fødsel. På Lofoten gårdsysteri har de valgt en annerledes drift, der killingene blir hos geitemoren til de er 12 uker gamle. – Det krever litt mer å drive på denne måten. Men det har flest fordeler, som bedre dyrehelse, forteller geitebonde Marielle de Roos.

 

EN SØT SMAK AV NORD: På Kjækan gård i Kvænangen i Nord-Troms kan du smake ferske, økologiske jordbær fra juli til oktober. Lyse netter og korte somre gir de subarktiske bærene en unik søt smak – Bæra her er så søt at man bare trenger om lag 1/5 av sukkermengden som angis i oppskrifter, sier Norges trolig nordligste jordbærbonde Anne Berit Bæhr.

 

BLOMSTERENGENE TRUET: Villblomstene, som er matfatet til pollinatorene bier, humler og andre insekter, er i tilbakegang. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vurderer denne naturtypen som kritisk truet. Hva kan vi gjøre for at blomsterenga ikke bare skal bli nostalgisk minne?

 

Blomstereng

 

Hesje i Stjørdal. Foto: Erik Stenvik

I REN MAT NR. 32 kan du også lese om verdens dyreste skinke som nettopp er kåret til årets beste økologiske produkt, en spennende ukemeny for hele familien, satt sammen av Juliane Josephson fra Julianes Kokebok, oppskrifter på hjemmelaget barnemat, sommerens bøker, vin og mye mer.

 

Falafel

 

Falafler er med i ukemenyen.

God lesning!

 

 

REN MAT er i en særstilling i Norge. Det gis ut flere interesseaviser og magasiner som handler om mat, men ingen er så rendyrket på helse, et grønnere liv, økologisk og ekte mat som Økologisk Norge sitt magasin.

 

BLADET kommer ut fire ganger i året, fordelt på sesongene. Gjennom gode reportasjer og intervjuer, undersøkende journalistikk og dypere informasjon om mat og råvarer hjelper vi deg som er forbruker å finne de sunne alternativene. Ut fra en helhetlig tanke mener vi at mat, så langt som mulig, må produseres på naturens premisser.

Tilleggsinformasjon